om tid leger alle sår.. så blir det arr.. og arr minner oss på det vonde.. og noen ganger så blir det ikke nok tid til å skape et hardt lag arr! derfor blir det bare rue og da kommer det ofte en jævel eller en opplevelse som river arret av og smerten er tilbake og da vonderere enn noen gang for da river man av rua og det blør og samtidig som den noen eller jævlen om trent heller salt i sårende. om det ikke var nok så er det ofte at med tiden at gammle sår blir til nye sår..
og noen mennesker er sabla flinke til å leke med skapellet og skjære dypt langt å inherding inn i sjelen på en. uansett hvor mye en ber dem å stoppe og de kan da ofte bare le.. og si flåsete ting som herregud jeg bare kødda og le av det! mens den som blir skjært i sitter å gråter av smerte kansje ikke synelig men inni ofte. og den smerten av å bli skjert i og avist med latter å ord som "jeg bare kødda" vider ut såret og gjør at man sitter igjen å merker at såret revner å blir strørre! ofte uten at man skjønner hvem hva hvorfor mens det er på det værste!
så derfor tror jeg ikke tid leger alle sår. med tid lærer man å leve med de sårene man har! men vær gang man får nye sår må man lære å leve på nytt! så er da spørsmålet leger tiden sår eller lærer man bare å leve med smerten?
jeg skrev dette egentlig til noen andre men fant ut at jeg ville ha det her også!
så det så! :P
men spørsmålet mitt egentlig er Leger tid alle sår?
foto By Henning (C) (R) En blogg
følger denne blogen med bloglovin
